Unnskyld meg de,
men når går neste tog til Drammen?
Kvart over ti?
Ja det må jeg si.

De skal ta trikken ned til Vestbanen og Tordenskjolds plass,
Kjøpe dem en billett og oppta en plass,
Der kan de rolig sitte
sitte der og titte
på det skjønne Askerlandets midte.

—–

«Mannen som ikke kunne le» er mest kjent som en norsk filmkomedie fra 1968, regissert av Bo Hermansson. Filmen ble lansert som «den første norske spillefilm uten dypere mening».

Om filmen

Hovedrollen spilles av Rolv Wesenlund, som karakteren Leif Sonell. Handlingen følger Sonell, en ungkar som jobber med å oversette tegneserier (blant annet Fantomet), men som lider av at han ikke klarer å le på normalt vis. Han oppsøker en psykolog, spilt av Harald Heide-Steen jr., for å få hjelp med problemet.

• Sjanger: Komedie preget av absurdisme og improvisasjon.
• Stil: Filmen består av en rekke underfundige og revyaktige sketsjer. Den har blitt sammenlignet med Monty Python, selv om den kom ut et år før deres debut.
• Medvirkende: I tillegg til Wesenlund og Heide-Steen jr., dukker kjente fjes som Wenche Myhre, Arve Opsahl, Sølvi Wang og svenske Birgitta Andersson opp i rollene.
• Musikk: Filmen inneholder sang av blant andre Wenche Myhre.

Andre betydninger

Selv om filmen er den mest direkte referansen, finnes det lignende titler i andre sammenhenger:

Eventyr: Historien «Mannen som aldri lo igjen» er en kjent fortelling fra Tusen og én natt.
Litteratur: Victor Hugos kjente roman Mannen som ler (L’Homme qui rit) handler om det motsatte – en mann som er disfigurert slik at han ser ut som han alltid ler.